Blodig alvor na, na, na...

Da har den STORE dagen vært her, og vi har vært på utstilling, fått en fin kritikk, og ikke minst- vi har overlevd!!!! Vi er veldig fornøyde med debuten vår, og jeg var kjempeflink, så mamma var ikke nervøs i det hele tatt:) Nå er mamma litt snytt fordi vi har ventet i spenning på noen bilder fra Astrid, og vi hadde tenkt å legge dem ut her, men det får vi ikke til på pc'en vår, så vi får ta det senere:(

På nye veier:)

Ja, nå er det snart SHOWTIME!!! Imorgen tidlig reiser vi til Kongsberg for å lade opp til debuten vår. Mamma begynner å føle nervene litt på kroppen, og røykeslutten tar vi til uka igjen:) Angus likte ikke å få rumpa nappet idag, men det er vel sånn det er. Kiedis har fått med seg at det skal skje noe som ikke han er med på, så sangen satt løst hele dagen... Så da blir det ingen blogging før alt er overstått, og vi ønsker oss selv tvitvi:) Dette bildet illustrerer ganske godt hvordan vi (les:Bente) føler oss i skrivende stund;)

"Shallow gal' needs a Hal":)

Nå får det nesten være måte på forfengelighet!!! Mamsen har tatt helt av, og Angus måtte dopes for å få fjerna tannsteinen sin!!! Åsså BARE fordi han skal stilles ut til helga... Det var litt deilig og, for han var utrolig rolig da han kom hjem fra veterinæren, men som den snille storebroren jeg er, trøstet jeg som best jeg kunne, og vi led i stillhet sammen. Angus hadde vært fryktelig flink! Han kom hjem med et griseøre i premie, og han var ikke klar for å dele. Nå i helga var Angus med mamma og trente sammen med Odin og Hilde. Jeg fikk en tur i skogen, mens Angus lå og lada opp til trening for å få det så autentisk som mulig. (Mamma regner ikke med å få gått av han peppen før utstillinga siden han skal møte klokka ni!!!) Bente ble litt jekka ned da hun hørte at Hilde fortalte i telefonen til noen at hun var stakkaren som hjalp stymperen:) men det var veldig greit å få løpt litt mens noen så på, siden vi ikke driver så mye med denslags aktiviteter.